Tittel: "Hvordan går det med integreringen i Norge?"
Undertekst: "Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2024"

Utgiver: "Integrerings- og mangfoldsdirektoratet" (IMDi)
URL til originalrapporten: https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2024/indikatorer-status-og-utviklingstrekk-2024/
Publiseringsdato: 28.08.2024


Merk: Oppsummeringen av rapporten på norsk er laget av AI-verktøyet ChatGPT.

Sammendrag

IMDis undersøkelse for 2024 gir en oversikt over sentrale indikatorer for integrering i Norge og peker på følgende funn:

• Befolkning og demografi: Det har vært en stor endring i befolkningssammensetningen i Norge de siste 50–60 årene: I 1970 utgjorde innvandrere kun 1,5 prosent av befolkningen, mens ved inngangen til 2024 utgjorde innvandrere 16,8 prosent, og norskfødte med innvandrerforeldre fire prosent, av befolkningen i Norge. Innvandrere er en mangfoldig gruppe. Halvparten av innvandrere i Norge kommer fra europeiske land, én av tre er fra land i Asia, og tolv prosent kommer fra land i Afrika. En relativt liten andel på i underkant av fem prosent kommer fra land i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, samt Oseania. Innvandrere kommer til Norge av ulike grunner. Noen kommer for å jobbe, studere eller gjenforenes med familie, og andre er på flukt fra for eksempel krig eller en humanitær krise.

• Utdanning: Deltakelsen til barn av migranter i utdanningssystemet øker. Over 85% av migrantbarn går i barnehage, og 75% fullfører videregående skole, noe som viser en betydelig forbedring fra tidligere år. Likevel er det forskjeller i prestasjoner mellom migrantbarn og barn uten migrantbakgrunn, spesielt blant gutter med migrantbakgrunn.

• Arbeid og sysselsetting: Selv om sysselsettingsgraden blant migranter fortsatt er lavere enn for resten av befolkningen, minsker forskjellen – siden 2015 har gapet i sysselsettingsgraden blitt redusert fra 14% til 12%. Flyktninger fra Ukraina har relativt høye sysselsettingsgrader, med 45% som finner arbeid rett etter avsluttet integreringsprogram, selv om språklige barrierer fortsatt utgjør en utfordring for mange.

• Levekår og helse: Migranter er i en vanskeligere situasjon når det gjelder økonomisk stabilitet og levekår. Hele 28% av migrantene bor i husholdninger med lav inntekt, sammenlignet med bare 7% av resten av befolkningen. Mental helse er også utfordrende, med en økt forekomst av psykiske problemer sammenlignet med den generelle befolkningen.

• Sosial deltakelse og diskriminering: Migranter har en lavere grad av deltakelse i sosiale aktiviteter og opplever oftere diskriminering. For eksempel rapporterer 66% av migrantene at de har opplevd diskriminering, mot 40 prosent av øvrig befolkning. Etterkommere av migranter født i Norge har ofte sterkere sosiale nettverk, men opplever også mer diskriminering.

• Politisk og samfunnsmessig integrering: Migranter og deres etterkommere er mindre involvert i politisk liv sammenlignet med resten av befolkningen. Ved siste stortingsvalg deltok 50% av migrantene i valget, mot 80% blant innbyggere uten migrasjonsbakgrunn.

Innhold

Forord
Sammendrag
Summary
Figurer
1. Innledning
1.1 Bakgrunn og formål
1.2 Sentrale begreper og definisjoner
1.3 Innhold i rapporten
2. Befolkningen med innvandrerbakgrunn i Norge
2.1 Hvor mange innvandrere er det i Norge?
2.2 Halvparten av innvandrerne kommer fra europeiske land
2.3 Tendenser til desentralisering
2.4 Høyere andel med kort botid i 2024
2.5 Flukt største årsak til innvandring i fjor
2.6 Store forskjeller i utdanning mellom ulike innvandrergrupper
3. Utdanning og kvalifisering
3.1 Barnehagedeltakelsen øker mest blant de minste barna
3.2 Stabile forskjeller i grunnskoleresultater
3.3 Fire av ti innvandrergutter fullfører ikke videregående
3.4 Nesten halvparten av norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning
3.5 Rekordhøy deltakelse i introduksjonsprogrammet
3.6 Bedre norskprøveresultater blant kvinner
4 Arbeid
4.1 Lavest sysselsetting blant nyankomne flyktninger
4.2 Små kjønnsforskjeller blant norskfødte med innvandrerforeldre
4.3 Fire av ti innvandrerkvinner jobber deltid
4.4 Dårligere arbeidsmiljø og mer usikker arbeidshverdag
4.5 Sykefravær øker mer med alder blant innvandrere
4.6 Arbeidsledigheten varer lenger blant innvandrere
4.7 Unge innvandrere er mer utsatt for utenforskap
5 Økonomi og levekår
5.1 20 prosent lavere inntekt
5.2 Innvandrere opplever oftere økonomiske vansker
5.3 Innvandrerbarn fortsatt sterkt overrepresentert
5.4 Vanligere å leie bolig blant innvandrere
5.5 Hver femte innvandrer bor trangt
5.6 Innvandrere har høyere forventet levealder
5.7 Psykiske plager vanligst blant innvandrere
5.8 Innvandrere fra Asia og Afrika har lavest livskvalitet
6 Politisk integrering
6.1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har lavere valgdeltakelse
6.2 Innvandrere har lavere politisk deltakelse
6.3 Underrepresentert i politikken
6.4 Fortsatt mange som får norsk statsborgerskap
6.5 Innvandrere bruker i større grad digitale medier
6.6 Tilliten til ulike samfunnsinstitusjoner varierer
7 Sosial integrering
7.1 Innvandrere har lavere tillit til andre mennesker
7.2 Stadig mer kontakt med innvandrere på ulike arenaer
7.3 Norskfødte føler seg integrert, men ikke akseptert
7.4 Lave norskkunnskaper største hinder for å delta i frivilligheten
7.5 Økonomi har mye å si for om barn deltar i fritidsaktiviteter
7.6 Den positive trenden har snudd
7.7 Barn av innvandrere opplever mer diskriminering
7.8 Innvandrere oftere utsatt for vold og bedrageri
7.9 Retten til å leve et fritt liv
8 Integrering av flyktninger fra Ukraina
8.1 Demografi
8.2 Utdanning og kvalifisering
8.3 Arbeid
8.4 Økonomi og levekår
8.5 Politisk og sosial integrering